Gaseller på fiskebrygga

Ark-Net ble også i 2022 kåret til Gasellebedrift, en betegnelse vi tidligere har oppnådd både i 2021 og 2019.

Gasellebedrifter er en samling av Norges raskest voksende bedrifter i et gitt år, og kåres av Dagens Næringsliv på bakgrunn av omsetning og driftsresultat.

– At det har vært en god, organisk vekst handler til syvende og sist om at kunder gir oss tillit. Arkitektur er omfattende og komplisert, og det er ekstremt mange hensyn å ta i de ulike delene av prosessen, sier daglig leder Camilla Nordahl Bang og supplerer:

– Om det er en familie som skal bygge hus eller hytte, eller en profesjonell utbygger som skal utvikle et kvartal eller en bydel, er man prisgitt at arkitektene har erfaringen og kompetansen som trengs for å løse oppgaven. At de kan tegne bygg som er miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftige, som følger tekniske krav og samtidig er funksjonelle, varige og estetiske. En byggeprosess varer lenge, derfor er det også avgjørende med tett dialog og god takhøyde underveis. Det beste skussmålet er når kunder kommer igjen og igjen fordi de opplever å ha fått bygg de er stolte av, avslutter hun.

Kriterier for å bli Gasellebedrift:

– Minst doblet omsetningen over fire år

– Unngått fallende omsetning

– Positivt samlet driftsresultat

– Omsetning på over 1 mill. kroner første år

– Levert godkjente regnskaper

– Vært aksjeselskap

Kronikk i Fædrelandsvennen

Stygt eller vakkert? Den kompliserte arkitekturdebatten

Fædrelandsvennen spurte folk på gata hva de synes om Quadrum. For noen er dette flotte praktbygg, for andre fæle kolosser. Er vi alle overlatt til synsing, eller finnes det en mer objektiv målestokk for å vurdere god og dårlig arkitektur?

For ordens skyld; vi har ikke tegnet Quadrum, og tar ikke stilling til dette konkrete prosjektet, men svaret på spørsmålet er «ja» med modifikasjoner. Absolutt objektivitet finnes selvfølgelig ikke. Selv om arkitektur er yrket vårt, har både kontorer og individer ulik tilnærming til faget. Også arkitekter er preget av erfaring og alder, hvor man har utdannet seg og bodd, samt personlige, estetiske preferanser og ambisjonsnivå. Hva som er visuelt balansert, harmonisk eller spennende for noen, er ikke det samme for andre. Som fagfolk er det likevel endel kriterier vi må ta stilling til utover det rent estetiske.

Funksjon, miljø og sosiale verdier

Hva skal bygget brukes til? Med andre ord; hvilke praktiske og tekniske problemstillinger må det løse for å fungere best mulig for besøkende, beboere eller folk som skal jobbe der? Er det intuitivt å forstå hvor man må gå for å finne frem – både ute og inne? Er private og sosiale soner godt balansert i forhold til behovene? Er arealplanleggingen riktig for bruken, eller oppstår det «dødsoner» hvor folk unngår å oppholde seg? Er byggets plassering, utforming, materialer og konstruksjoner i tråd med lovpålagte krav, og samtidig fornuftige i forhold til bærekraft, vær, slitasje og andre forhold som påvirker det?

Praktisk og teknisk funksjonalitet og miljøhensyn er ekstremt viktig, men ikke nok. At bygget oppleves tilgjengelig og imøtekommende i et sosialt og samfunnsmessig perspektiv er også vesentlig. Her stiller vi oss gjerne spørsmålet om tomtens og byggets muligheter og potensial er identifisert og utnyttet til fulle. Amager Resource Center, tegnet av Bjarke Ingels Group, er et gigantisk forbrenningsanlegg i København som ble bygd med slalombakke, løpestier, utsiktsplattform, café, klatrevegg og store grønne områder på taket. Dette er selvfølgelig et vanvittig kostbart og spektakulært eksempel, men vi vil likevel påstå at sosial bærekraft kan og bør tas på alvor i alle prosjekter.

Det holder ikke lenger at det økonomiske regnestykket går opp i forhold til utbyggers investeringer. Sosial og miljømessig bærekraft er også nødvendig for å levere godt på en såkalt trippel bunnlinje. I 2023 er det vanskelig å karakterisere noe som god arkitektur hvis ikke bærekraftaspektene er på plass – uansett hvor forseggjorte fasadene måtte være.

Stedstilpasning, profitt og estetikk

En bygning er alltid en del av et større bilde. Selv en enslig hytte midt i skogen må sees i sammenheng med naturen rundt. I bykjerner er det særlig komplisert å tegne nye bygg. Ark-Net tegner i skrivende stund på et titalls prosjekter bare i Kvadraturen, og er godt kjent med problemstillingene rundt dette. Er tomten allerede bebygd, må det vurderes bevaring, rehabilitering, transformasjon og mulighet for materialgjenbruk opp mot å rive og bygge nytt. Å ta vare på eldre bebyggelse verdsettes høyt av mange, også arkitekter, men i noen tilfeller er det mer sosialt og miljømessig bærekraftig med nybygg. Målestokk på nabobygg og høydebestemmelser er også en del av bildet. Høyhus får ofte kritikk, samtidig vet vi at fortetning og arealutnyttelse er nødvendig i et miljøperspektiv. Dermed kan det være riktig å bygge i høyden selv om det bryter med omgivelsene. I motsetning til hva enkelte synes å tro, er det ikke bare "profittsultne utbyggere” eller “arkitektens påfunn” som styrer utfallet av hvordan byggene blir. Men at budsjetter veier tungt, og noen ganger blokkerer løsninger arkitektene ville foretrukket, skjer selvfølgelig. Det er dog annen debatt.

Allerede her – ved spørsmål om bevaring, profitt og høyder – settes mange sinn i kok. Og det er før vi i det hele tatt har begynt å snakke om byggets estetiske uttrykk. For hva er det egentlig som avgjør om vi oppfatter noe som vakkert eller stygt?

I artikkelen Hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss skrev sosial- og kulturpsykolog Arnulf Kolstad (1942–2020) at særlig seks egenskaper ved våre fysiske omgivelser foretrekkes i større grad enn andre: orden, moderat kompleksitet, innslag av naturelementer, godt vedlikehold, utsyn og harmoni/balanse. Basert på forskning hevder han at folk flest liker arkitektur som ikke er altfor kjent og enkel, og heller ikke altfor komplisert, men noe midt imellom. Så enkelt, så vanskelig.

Vi tåler meningsforskjeller, men det er mange vurderinger som ikke sees umiddelbart og på utsiden. At arkitektur er viktig, og har kraft og potens til å vekke følelser og skape diskusjoner, er fantastisk bra. Vi håper dette kan tilføre ytterligere perspektiver til debatten.

Janicke Jebsen Vinje, Erik Asbjørnsen og Espen Erikstad

Arkitekter og partnere i Ark-Net

Interiørarkitekt i hus

Interiørarkitekt Ingrid Knutsen etablerte STUDIO IN AS i 2018, og jobber med innredning, design og interiørløsninger både i offentlige og private miljøer. Nå har hun flyttet studioet til Ark-Net.

– Jeg har samarbeidet med flere av arkitektene her tidligere, og kjenner godt til kontoret og prosjektene. Faglig er dette et utrolig bra arkitektkontor, og på toppen av alt har de byens beste beliggenhet og et fantastisk miljø, sier Ingrid Knutsen.

Både med private og profesjonelle oppdragsgivere er Ingrid opptatt av å møte kundenes behov. – Det er viktig å bli godt kjent med menneskene og bedriften som skal bruke stedet jeg innreder. Når jeg har dannet meg et bilde av bruksmønsteret, tar jeg dette videre i arbeidet med plassutnyttelse og planløsninger. For å sikre en god og involverende prosess, lager vi en plan sammen, derfra går vi videre med konsept, design, farger og materialer, forteller interiørarkitekten.

I disse Bo Bedre-artiklene presenteres et kjøkken og et bad Ingrid har innredet. For mer informasjon, besøk STUDIO IN sin hjemmeside her