top of page
  • Forfatterens bildeAdmin

Kronikk i Fædrelandsvennen

Stygt eller vakkert? Den kompliserte arkitekturdebatten

Fædrelandsvennen spurte folk på gata hva de synes om Quadrum. For noen er dette flotte praktbygg, for andre fæle kolosser. Er vi alle overlatt til synsing, eller finnes det en mer objektiv målestokk for å vurdere god og dårlig arkitektur?

For ordens skyld; vi har ikke tegnet Quadrum, og tar ikke stilling til dette konkrete prosjektet, men svaret på spørsmålet er «ja» med modifikasjoner. Absolutt objektivitet finnes selvfølgelig ikke. Selv om arkitektur er yrket vårt, har både kontorer og individer ulik tilnærming til faget. Også arkitekter er preget av erfaring og alder, hvor man har utdannet seg og bodd, samt personlige, estetiske preferanser og ambisjonsnivå. Hva som er visuelt balansert, harmonisk eller spennende for noen, er ikke det samme for andre. Som fagfolk er det likevel endel kriterier vi må ta stilling til utover det rent estetiske.

Funksjon, miljø og sosiale verdier

Hva skal bygget brukes til? Med andre ord; hvilke praktiske og tekniske problemstillinger må det løse for å fungere best mulig for besøkende, beboere eller folk som skal jobbe der? Er det intuitivt å forstå hvor man må gå for å finne frem – både ute og inne? Er private og sosiale soner godt balansert i forhold til behovene? Er arealplanleggingen riktig for bruken, eller oppstår det «dødsoner» hvor folk unngår å oppholde seg? Er byggets plassering, utforming, materialer og konstruksjoner i tråd med lovpålagte krav, og samtidig fornuftige i forhold til bærekraft, vær, slitasje og andre forhold som påvirker det?

Praktisk og teknisk funksjonalitet og miljøhensyn er ekstremt viktig, men ikke nok. At bygget oppleves tilgjengelig og imøtekommende i et sosialt og samfunnsmessig perspektiv er også vesentlig. Her stiller vi oss gjerne spørsmålet om tomtens og byggets muligheter og potensial er identifisert og utnyttet til fulle. Amager Resource Center, tegnet av Bjarke Ingels Group, er et gigantisk forbrenningsanlegg i København som ble bygd med slalombakke, løpestier, utsiktsplattform, café, klatrevegg og store grønne områder på taket. Dette er selvfølgelig et vanvittig kostbart og spektakulært eksempel, men vi vil likevel påstå at sosial bærekraft kan og bør tas på alvor i alle prosjekter.

Det holder ikke lenger at det økonomiske regnestykket går opp i forhold til utbyggers investeringer. Sosial og miljømessig bærekraft er også nødvendig for å levere godt på en såkalt trippel bunnlinje. I 2023 er det vanskelig å karakterisere noe som god arkitektur hvis ikke bærekraftaspektene er på plass – uansett hvor forseggjorte fasadene måtte være.

Stedstilpasning, profitt og estetikk

En bygning er alltid en del av et større bilde. Selv en enslig hytte midt i skogen må sees i sammenheng med naturen rundt. I bykjerner er det særlig komplisert å tegne nye bygg. Ark-Net tegner i skrivende stund på et titalls prosjekter bare i Kvadraturen, og er godt kjent med problemstillingene rundt dette. Er tomten allerede bebygd, må det vurderes bevaring, rehabilitering, transformasjon og mulighet for materialgjenbruk opp mot å rive og bygge nytt. Å ta vare på eldre bebyggelse verdsettes høyt av mange, også arkitekter, men i noen tilfeller er det mer sosialt og miljømessig bærekraftig med nybygg. Målestokk på nabobygg og høydebestemmelser er også en del av bildet. Høyhus får ofte kritikk, samtidig vet vi at fortetning og arealutnyttelse er nødvendig i et miljøperspektiv. Dermed kan det være riktig å bygge i høyden selv om det bryter med omgivelsene. I motsetning til hva enkelte synes å tro, er det ikke bare "profittsultne utbyggere” eller “arkitektens påfunn” som styrer utfallet av hvordan byggene blir. Men at budsjetter veier tungt, og noen ganger blokkerer løsninger arkitektene ville foretrukket, skjer selvfølgelig. Det er dog annen debatt.

Allerede her – ved spørsmål om bevaring, profitt og høyder – settes mange sinn i kok. Og det er før vi i det hele tatt har begynt å snakke om byggets estetiske uttrykk. For hva er det egentlig som avgjør om vi oppfatter noe som vakkert eller stygt?

I artikkelen Hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss skrev sosial- og kulturpsykolog Arnulf Kolstad (1942–2020) at særlig seks egenskaper ved våre fysiske omgivelser foretrekkes i større grad enn andre: orden, moderat kompleksitet, innslag av naturelementer, godt vedlikehold, utsyn og harmoni/balanse. Basert på forskning hevder han at folk flest liker arkitektur som ikke er altfor kjent og enkel, og heller ikke altfor komplisert, men noe midt imellom. Så enkelt, så vanskelig.

Vi tåler meningsforskjeller, men det er mange vurderinger som ikke sees umiddelbart og på utsiden. At arkitektur er viktig, og har kraft og potens til å vekke følelser og skape diskusjoner, er fantastisk bra. Vi håper dette kan tilføre ytterligere perspektiver til debatten.

Janicke Jebsen Vinje, Erik Asbjørnsen og Espen Erikstad

Arkitekter og partnere i Ark-Net


38 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

댓글


bottom of page